Uka for noen uker siden startet med en kjempeoverraskelse!

Søndag kveld ringte mamma på døra! Og bare så du veit det; mamma bor 60 mil unna meg! Og hu skulle egentlig være på vei hjem fra hytta, for jeg hadde både ringt og tekstet med henne, og hu hadde tekstet at apropo dårlig veimat som vi snakka om på tlfen i går (ja, vi prater om mye rart på tlf!): den panerte rødspetta på veikroa smakte ikke bra i det hele tatt, og jeg svarte at hvis hu snudde bilen og kom oppover til trøndelag så skulle hu få god hjemmelaget kjøttsuppe, og så ringte det på døra og så sto hun der! Mamman min!

Jeg ble så paff! Og så glad! Og paff igjen.

Og så kjente jeg henne igjen uten å kjenne henne igjen hvis du skjønner? Altså, jeg så jo at det var mamma, men det tok noen sekunder før kroppen skjønte det. Jeg sa til og med ganske surt «Hei» da jeg åpnet døra, for jeg var så sikker på at det var den plagsomme naboen. (Vi har mange naboer, en er plagsom.)

Så startet ett hylekor uten like. Sånn: «uuuuvvvvvææææææ-hæ-hæ-hæ-hiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii-mamman-min-er-her!!!!!!!!!buuu-huuuu-huuuuu-MAMMA!!!»
Og da ble jeg glad da! Sånn hjertet-hopper-over-flere-slag-glad!

For en superkoselig overraskelse! Jeg ble så glad at jeg gikk rundt meg selv og smilte hele tida! Til og med da jeg pussa tenna! Og fikk jeg sove den første natta? Ohhh no! (Natta etter sov jeg derimot som en stein!)

Mamma var på besøk i tre dager, og vi hadde det så utrolig koselig!
Her er noen bilder fra vårlige turer vi gikk i trøndelag!

Hei alle sammen!

De siste ukene har stått i besøkets og sommerferiens tegn.
Først var jeg to uker i barndomshjemmet, deretter kom mor til oss noen dager, og så var Milla her ett par dager.
Kjempekoselig!

Vi var i hagen vår en tur da mamma var her.

Mange flotte blomster å se på, men jeg tror jeg har alt for høye forventninger til hagen. Eller? Jeg forventer nemlig at det er plantet med blomster og andre planter/busker/trær i alle mulige bed og skråninger, i de «innhekka» områdene som kalles Systemet, osv osv. Ikke ugress og uplanta bed og skråninger! Det er jo tross alt en Botanisk Hage…
Det var blomster rundt omkring, jada, men det var nesten like mange uplanta områder. Og i de fleste bedene var det ikke luka på en god stund heller. Jeg synes ikke det var så flott der nå jeg. Blei skuffa rett og slett! Forventer man ikke en bugnende beplanting da? Eller er det bare jeg og mamma som gjør det? Vi begynte faktisk å luke litt sjøl vi! Hehe!

Vi fulgte stien videre fra Systemet til Gamlehagen. Her rettet inntrykket seg!
Det var den flotteste blomsterprakten jeg har sett på lenge! Tok dessverre ikke noe oversiktbilde, men bildet som ligger på sidene til NTNU gir en liten pekepinn. En liten en. For her blomstret alt på en gang, og det var bare så utrolig flott å se på!

Det var urter og nytteplanter, men også en del prydplanter. Skogskjegg, Akeleier, Stjerneskjerm, Spir, Bergblom, Busknellik, Hagenøkleblom, Gullkorg, Liljer, Iris osv, osv!

Videre kom vi til andedammen, og her var det liv!

Nå er jeg blitt gressenke for noen dager. Sambo har akkurat dratt av gårde på guttetur til Stockholm, og jeg skal nyte dagene her hjemme -helt alene! Som regel er det jeg som drar på tur, så det er så sjeldent jeg er hjemme alene!

Må bare vise fram jakka mi til slutt. Er veldig stolt. Og etter flere opprekkinger, garnfrustrasjoner og mange stygge ord på tungespissen, er jeg endelig fornøyd med skjæring, armehull osv, osv!
Det er, som tidligere nevnt, første gang jeg lager meg en jakke, og når man ikke stoler på oppskriften, men heller lager sin egen lille vri, så er det jo litt spennende!
Har kommet over halvveis på den ene armen, og fargeforskjellen vises faktisk ikke så godt, så jeg er meget blid og fornøyd og tilfreds med å hekle foreløpig! Så får vi jo bare se når armen er ferdig, om den passer i mitt perfekte armehull… 😉

Ha en god sommerdag alle sammen!

Onkel Ragnvald

Vi har hatt besøk av mamma i noen dager nå, og det har vært litt av en ferie!
Mamma er nemlig slektsforsker.
Ho har holdt på i mange år, og gjort noen små, og noen veldig store oppdagelser.
Ho har hatt noen mysterier å løse, noen lette, og noen veldig vanskelige.
Onkel Ragnvald var ett av de største og vanskeligste.

Mine oldeforeldre kom fra en bygd langt inne i Sognefjorden, og de hadde 12 unger. Min oldefar var ikke noe prakteksemplar, han var lat, arbeidssky og voldelig, og hadde ikke fast arbeid. Flere av ungene blei satt bort hos tanter og andre rundt i bygda for at de i det hele tatt skulle overleve. Alle i bygda visste hvor dårlig det sto til med familien, ungene måtte gå rundt til nabogårdene å tigge mat, og sko fikk de ikke lov å gå med før i september.
Det var elendigheta sjøl.

Onkel Ragnvald var mammas onkel, morfars bror, og det eneste slekta veit var at han blei født i 1918, at det feilte han noe, at han ikke hadde språk, at min oldemor måtte sende han av gårde til Trondheim, hvor han døde i ca 1937, at han ikke er konfirmert eller gravlagt i hjembygda, og at det at ho måtte sende han fra seg var hennes store sorg i livet. Ho ville derfor ikke prate om det, og det vil ikke søsknene til Ragnvald heller. Heller ikke den dag i dag. Det er nok for mange vonde minner fra barndommen som kommer tilbake, mamma er heller ikke sikker på hvor mye de faktisk veit, for det blei som sagt aldri prata om.

Mamma har helt siden ho starta med slektsforskning i 1994 prøvd å finne ut hva som skjedde med onkel Ragnvald.
Vi har vært på statsarkivet her i Trondheim før og lett etter han, resultatløst.
Men mamma forhørte seg litt rundt, og fikk navn på flere pleiehjem rundt om her i distriktet, det heteste tipset var Klæbu Pleiehjem -ett hjem for åndssvake.

Mandag var vi på Statsarkivet her i byen, leita i dødslistene fra 1936 og 1937 i en times tid, og fikk napp! Vi fant han! Gjett om vi jubla!
Død 25. juni 1937.
Dessverre sto ikke dødsårsaken.

Det sto heller ikke noe i listene om hvor han blei gravlagt, men vi tippa det var i Klæbu, så vi fant ut vi skulle kjøre en tur dit. Vi ville også prøve å finne Klæbu Pleiehjem.
På kommunehuset traff vi ei hyggelig dame, som fortalte oss hvor restene av pleiehjemmet var, at det var lagt ned i 1991, og tipsa oss om at historielaget i bygda kanskje visste mer.

Vi kjørte etter hennes anvisninger, og fant hjemmet. Eller… Restene av det…

Deretter kjørte vi til kirken, men det regna så voldsomt, og vi var uten regntøy, så vi orka ikke å gå ut.
Dette var altså nå på mandag.

Seinere på kvelden kom vi på at sambo har en kompis som jobber i en kirke her i byen, og vi spurte han om råd.
Dagen etter fikk vi en telefon fra han. Han hadde funnet ut så mye! Og mamma blei så glad! Og jeg og sambo også! Det var jo et kjempe eventyr, og det var så moro å være en del av det!

I kirkeboka sto det at dødsårsaken var lungebetennelse, og at han blei gravlagt den 30. juni 1937 på Klæbu kirkegård. Den samme dagen som vi hadde vært ved kirka, bare 71 år for seint…
Det sto også i kirkeboka hvor han hadde blitt gravlagt, men at noen andre var gravlagt der nå. Vi fikk ett kart over gravplassen, og dro tilbake.

Vi fant stedet.
Ca midt mellom to gravplasser skal han ligge.
Mammas onkel Ragnvald.

Mormorbesøket er over

Og vi har kosa oss kjempemasse!

Skikkelig koselig med besøk hjemmefra altså! (Hint-hint!)

Vi prøvde oss på Plantasjen i går, det var en veldig dårlig idé… Tror ett par andre hadde tenkt samme tanken! Da vi så parkeringsplassen skjønte jeg hvor jeg har arvet min lille tålmodighet og sans for køer fra! Hihi! Vi snudde på flekken! Jeg skulle nok klart det hvis mormor hadde insistert villt og heftig, men vi var helt enige om at å stå i kø, det er bare tull, og å stå i laang kø for å betale ett sted som ikke er kjent for den beste servicen er i alle fall tull!

Så da dro vi på Ringve museum i stedet for! Kjempekoselig, men litt mye vind å sitte ute i.

Vi har også vært på Sponhuset, Sverresborg, campingen til svigers, Tyholttårnet, og på kjøreturer rundt omkring!

Her er litt bilder fra langhelga:

Min mormor hadde med gave til oss! God rødvin! Nam!
Og så fikk jeg denne søte lille marihøna som har «vinger» som går rundt når det blåser!

Kaffe og vaffel på Sponhuset!

Og en andefar som tigga mat!

Ett av husene på Ringve museum.

I dag er det hverdag igjen, og jeg har mandagsfølelse så det holder! Forferdelig ekkelt altså! Men det er tirsdag, tirsdag, og Äntligen Hemma på tv! Jippi!

Må bare vise dere noe morsomt til slutt; i Adresseavisa har de hver dag en spalte som heter Sitatet. For noen dager siden var denne:

Finn Schjøll er bare så bra altså! Me like!

Kos dere i dag alle sammen!