Nemlig den 20. juli, fant vi ut at vi ville ut på tur til ett sted vi ikke hadde vært før.
Det er jo rart med det, når vi drar på ferie til hjemplassen min så er det ikke så lett å finne på turistting å gjøre. Vi henger helst med familien, eller drar til nærmeste by for litt shopping.
Men denne dagen hadde vi altså en blank kalenderdag, og en liten idé om utsalget til Porsgrunn Porselensfabrikk.
Vi kjørte på måfå fra mørke regnskyer og torden, til første stopp, Stavern.
Stavern bada i sol og sommervarme.
I sentrum satt vi og tyvlytta på de lokale kara en liten stund. Du veit, de som kan og veit alt. Vi titta på alt for dyre brukte bøker i en gatebod (seriøst, 250 kr for en loppisbok?!) og vi angra bittelitt på at vi ikke hadde dratt dit dagen før, for da hadde vi fått med oss Jarle. Og Morten & Erik.
Så tok regnet oss igjen, og vi flykta med bilen sørover til Lasse’s kafé ved Brevik fordi vi bomma på avkjøringa til Telemarksporten, og mens det hølja ned utenfor gafla vi innpå med Lasses eller Einars mat. Litt forvirrende det der… 😛
(Og ja…., jeg veit det ikke er genitivsapostrof i det norske språk, jeg bare gjengir logoen!)
Litt forvirrende mat også hvis jeg skal være ærlig. Norsk veimat er norsk veimat, jeg har aldri vært noen stor fan, jeg tar helst med matpakke for å si det sånn, men må jeg så må jeg.
Men en ting er i alle fall sikkert: jeg har aldri vært noe særlig fan av grønn bearnaise…
Da regnet hadde gitt seg kjørte vi nordover i solskinnet til den o-så-store: PORSELENSFABRIKKEN.
(Jepp, jeg gleda meg!)
 |
| Titt titt! 😀 |
Det var stort! Lokalene altså! 😉
Og de hadde utrolig mye! Mange kjente og kjære mønstre til en rimeligere penge, …
… og noen mer ukjente kuriositeter! 😀
Ett lite sekund vurderte jeg å kjøpe disse to asjettene og henge ved siden av hverandre på veggen! Tenk så moro! Og så mange morsomme situasjoner som kunne oppstått! *knise*
Huff, man skal kanskje ikke tøyse med sånn, men tanken var ganske morsom!
Lokalene var fine også, men jeg tror ikke disse arbeidsstasjonene var i bruk. De var nok der heller for turister som oss.
For plutselig hadde vi vært turister mens vi var hjemme, og det var ganske så fint!
H e g e K n i t s 