Av alle ting begynte jeg å brodere korssting under en langvarig forkjølelse i januar. Full av feber fant jeg tydeligvis ut at det var en god idé og at korssting er noe jeg liker å gjøre! Og du vet, det er når man begynner å føle seg litt bedre igjen og starter å planlegge og å lage lister over alle tingene man skal gjøre når man blir frisk, men strengt talt ikke burde gjøre annet enn å drikke te med honning og se på daytime television, det er da man finner på mye rart!
Sannheten er at jeg aldri har vært noe særlig glad i å brodere, men plutselig hadde jeg alltså lyst, og da jeg kom på at jeg hadde en ferdigpakke liggende ett eller annet sted med ett hyggelig julemotiv fra Røros, var det bare å begynne å lete. (Jeg må ha kjøpt det i feberrus også tror jeg, for det er ikke helt min stil, men, det var jo både stoff og garn i pakka, og jeg fant det fort!)
Det er mye gråtoner i vintermotiv fra Røros, heldigvis, for det gjorde det enkelt for meg i forhold til mønsteret som jeg friskt og freidig fant på underveis. Når en farge tok slutt, var det nesten bare å velge en annen i blinde! 😉
Det var gøy å brodere korssting i feberrus, gøy å finne på mønster og få det til å gå opp – også i forhold til hvor mye garn jeg hadde, men jeg tror det er lenge til neste gang jeg skal sy noe for hånd! 😉
H e g e K n i t s 