Hei igjen!

Det har vært stille her på bloggen i lang tid, men nå håper jeg trenden er brutt, jeg er fast bestemt på at 2019 er året jeg kommer tilbake! Hurra!
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sluttet, om det har vært en bestemt grunn eller om jeg kun var lei, de som kjenner meg vet jo at jeg vanligvis pleier å ha mye på hjertet, så det var i alle fall ikke i mangel av ting å skrive om, når jeg tenker meg om kan det faktisk ha vært så enkelt som at jeg så og si kun bruker telefonen til å surfe.
Anyways, jeg er tilbake, bloggen har fått en sårt tiltrengt facelift, og jeg håper du ikke har gitt meg opp!

Klem fra Hege!♥️

Lørdag

Paris…

Jeg titter ut av vinduet og observerer ett lite solgløtt på denne mørke, dystre dagen.

Ser litt på langrennsåpningen fra Beitostølen.

Men faller ut av det… Og tar meg selv i at jeg sitter og ser ut av vinduet igjen mens tankene vandrer…

Strikker en maske eller to, og innimellom en hel runde. Men klarer visst ikke helt å konsentrere meg om noe i dag…
Paris. Syria. Utøya.
Det surrer i hodet.
En dag på Utøya. En dag i Paris.
Hvor mange dager i Syria?
Hvor mye skal vi i resten av verden sitte stille og se på? Hvor mye skal vi tåle? Jeg blir så trist…
❤️❤️❤️