I det siste…

Ingen tvil om at høsten er her. Fin fredag til deg!

Uka for noen uker siden startet med en kjempeoverraskelse!

Søndag kveld ringte mamma på døra! Og bare så du veit det; mamma bor 60 mil unna meg! Og hu skulle egentlig være på vei hjem fra hytta, for jeg hadde både ringt og tekstet med henne, og hu hadde tekstet at apropo dårlig veimat som vi snakka om på tlfen i går (ja, vi prater om mye rart på tlf!): den panerte rødspetta på veikroa smakte ikke bra i det hele tatt, og jeg svarte at hvis hu snudde bilen og kom oppover til trøndelag så skulle hu få god hjemmelaget kjøttsuppe, og så ringte det på døra og så sto hun der! Mamman min!

Jeg ble så paff! Og så glad! Og paff igjen.

Og så kjente jeg henne igjen uten å kjenne henne igjen hvis du skjønner? Altså, jeg så jo at det var mamma, men det tok noen sekunder før kroppen skjønte det. Jeg sa til og med ganske surt «Hei» da jeg åpnet døra, for jeg var så sikker på at det var den plagsomme naboen. (Vi har mange naboer, en er plagsom.)

Så startet ett hylekor uten like. Sånn: «uuuuvvvvvææææææ-hæ-hæ-hæ-hiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii-mamman-min-er-her!!!!!!!!!buuu-huuuu-huuuuu-MAMMA!!!»
Og da ble jeg glad da! Sånn hjertet-hopper-over-flere-slag-glad!

For en superkoselig overraskelse! Jeg ble så glad at jeg gikk rundt meg selv og smilte hele tida! Til og med da jeg pussa tenna! Og fikk jeg sove den første natta? Ohhh no! (Natta etter sov jeg derimot som en stein!)

Mamma var på besøk i tre dager, og vi hadde det så utrolig koselig!
Her er noen bilder fra vårlige turer vi gikk i trøndelag!

Bestevennen

Etter to måneder på verksted, fikk jeg tilbake speilreflekskameraet på onsdag. Gjett om jeg var glad! Det har vært kjedelig uten, ett mobilkamera og ett lite kompaktkamera er liksom ikke like moro når man er vant til noe annet.

Torsdag var jeg borte i besøk hele dagen, men endelig, på fredag var det strålende solskinn, og jeg hadde fri, så da tok jeg og Canon oss en spasertur ned til stranda sammen for første gang i år!

Midtsandan

Bilder fra en fin dag på Midtsandan tidligere i høst.
Kaffen og matpakka måtte fortæres på parkeringsplassen i bilen da det ustabile trønderværet slo inn for fullt, men det gjorde ikke noe, vi fikk mange timer friskluft uansett! 😀

Syke pulsvanter…

Den 18 oktober var jeg på fjelltur. Nærmere bestemt Snøhetta. Det var en nydelig dag, sol og ingen vind, så det var faktisk varmere der da, enn da vi var der i slutten av juli!
Dagen etter blei jeg forkjøla.
Og jeg har vært syk siden… Det har vært langdrygt, og med minimale krefter i kroppen er det lite jeg har orka. Men innimellom har jeg strikka pulsvanter.
Garnet blei kjøpt under Olavsfestdagene i sommer, på markedet i Erkebispegården der vi tok bryllupsbildene våre, av Nina Tigerstedt fra Leine Textil Studio – som gjør alt fra å klippe sauene sine til å spinne og håndfarge garnet. Helt utrolig myk og god merinoull som ikke klør, men lukter herlig sau – selv etter vask! I like! 😉
Boden hennes så omtrent slik ut, er det rart at jeg og 63 grader nord gikk litt amok?! Sukkertøy!
Pulsvantene er en liten byttehandel mellom meg og 63 grader nord og barna hennes. Liker sånt!

Oppskrift: Rappa fra markedet under Olavsfestdagene i sommer 😉
Str: Liten damestr
Garn: Leine Merino 2-tråds – Multifarga gulgrønn
Pinne: 2,5
Vekt: 26 gram

Oppskrift: Rappa fra markedet under Olavsfestdagene i sommer 😀
Str: Barn
Garn: Leine Merino 2-tråds – Multifarga rosalilla
Pinne: 2,5
Vekt: 27 gram

Oppskrift: Fra dypet
Str: Barn
Garn: Leine Merino 2-tråds – Multifarga gulgrønn og multifarga grå
Pinne: 2,5
Vekt: 27 gram
I tillegg fant jeg og 63 grader nord for en ukes tid siden dette garnet, som nesten passa perfekt til den nye dunjakka hennes, så da blei det ett ekstra par til henne.

Oppskrift: Fra dypet – perlestrikk
Str: Liten damestr
Garn: Oda – Trysil Garn
Pinne: 7
Vekt: 37 gram
Nå må alle bare krysse fingrene for at det ikke blir mer sykdom her i heimen, for det trengs, og jeg er LEI!

Fotosafari

I går var jeg og Mona på tur – eller fotosafari. Vi starta hjemme hos henne, og var ute i ca 3 timer – inklusivt en snartur innom den lokale halal kjøttpusheren for å finne grønne soyabønner og andre snurrepiperier.

Noen hus i nabolaget hennes skal rives, og nysgjerrige som vi er, så lurekikka vi litt rundt hushjørnene. Det er to fantastisk fine gamle hus og tomter, og det er så synd de skal ned.
Ved ringeklokka på det ene huset henger fortsatt dørskiltet – i tillegg til dette dørselgerskiltet, og jeg ble full av nostalgi! Husker du dette? Det var ganske vanlig å ha ved ringeklokka før i tida.

Videre på turveien kom vi også over dette skiltet hengende på en lyktestolpe!
Kan det være en advarsel tro…?

Så gikk turen inn i de dype skogene, og her var det masse fine fotomotiv! Hvis bloggeren bare hadde vært så smart at ho hadde lest bruksanvisningen til kameraet, så hadde det sikkert blitt enda flere og finere bilder, men mottoet til denne bloggeren er at bruksanvisninger er kjedelige å lese, og at øvelse gjør mester, så da blir det som det blir! 😉

Se her! Jeg er jo rett og slett blitt en superdyktig dyrefotograf! 😉

Vi måtte selvfølgelig ha en liten rast, fyrstekake og te! Og gjett om jeg gikk rundt og sa «Fyrstekake» som Linda Johansen i Borettslaget resten av dagen a! 😀

Hjemme hos Mona igjen tok vi en liten hagevandring, kikket på jordbærplantene, krydderurtene, blomstene og krydderurtene igjen. (Mona har sitrontimian, – og den var god!)

Forresten så er jeg sikker på at Mona har det beste klatretreet i hele verden!

Påskeoppsummering

Stille og rolig påske med masse god mat, fine dagsturer, middag og lek med gode venner, masse påskegodt, og krim-krim-krim på tv og kino! Blant annet.

Jeg digger bypåske! Og når sommeren er så nære som det føles nå, så digger jeg den ekstra mye!

Påskeegget mitt var gjemt i strikkekurven!
Jeg leita en liten stund, men plutselig så jeg at strikkeriene lå litt for sirlig oppi der… Humm… Som den Poirotelskeren jeg er, så var det ikke vanskelig å skjønne at «noen andre» hadde vært oppi kurven og rota litt rundt! 😉

Har du hatt en fin påske?

Italia til fots

Noen jeg kjenner er på Italiatur, og av rein nysgjerrighet måtte jeg se litt på kartet over hvor de er og skal.
Jeg brukte Google, søkte på Genova og Napoli, og valgte at reiseruten skulle foregå til fots.

Resultatet var vel ikke helt pålitelig kanskje? Hehe! Det aller beste var advarselen som kom opp. Uten at jeg har vært her før, eller å virke bessevisser, så er jeg rimelig sikker på at denne fotturen mangler både fortau og gangveier…

Klikk på bildet for å se det stort!

Putte i blåbærskogen

Det var bare ei jente som venta i skaukanten. Lotte blei dessverre migrenesyk, så jeg og Mona måtte klare oss på egenhånd.

Noen hadde vært der før oss og plukka bær, men i løpet av en liten inneffektiv halvtime +/- hadde jeg ca 4 dl! Ikke verst må jeg si!

Høstfargene hadde så vidt begynt å komme, og denne myra med det lille vannet var så flott med alle sine farger!

Mat må man jo ha på tur, og det var vel kanskje matpausen som tok lengst tid?! Hehe!
Mye god mat og te (hadde med hver vår utgave av Kusmi Te), og både jordbær og chilisjokolade til dessert!
Å ja da, vi kan kose oss!

Ett kjent syn når man er på tur med andre fotografgale bloggere!

Fangsten!
Det blei 5 dl til sammen, som tilslutt ga meg 6 dl nyrørt syltetøy til favorittkaka!
Nam!

En solskinnsdag

I dag bestemte vi oss for å gå hit:

Vi satt mange timer og kosa oss i sola. Jeg er jo en evig optimist, og har alltid sagt, og ment, at huden min tåler mye sol! Så jeg sjanser stort sett på å ikke bruke solkrem.
Var det noen som sa kokt hummer? Nesten 4 timer ved sjøkanten på høylys dag! Say no more!

Vi mister sola tidlig på verandaen vår. Så da vi følte for å bevege oss bort fra sjøen, hadde vi egentlig lyst på mer sol, bare ikke så stillestående luft som det var på stranda. Vi fant ut at «vi går tur!» Det er jo flotte turstier i området!
Og ikke bare flotte turstier! Det er jo masse flott å se på også!
Skal si det ligger mange perler langs kysten!

Skulle gjerne hatt dette stedet om det hadde vært til salgs! Må nok bare vinne pittelitt i Lotto først… Kanskje jeg aller først skulle begynne å tippe Lotto… 😉

Da vi kom hjem fikk vi svigersøster på besøk. Vi grilla koteletter og potetbåter, svigersøster dro, og vi fant ut at vi måtte nyte de siste solstrålene. Ut på ny tur!
Denne gangen til en av de andre strendene som vi er så heldig å ha rundt oss her. (Vi har mange, og jeg tror ikke jeg har vært på halvparten av dem!)

Tror vi kommer til å ta turen hit i morra også!

Da vi kom hjem fikk jeg akutt behov for jordbærmilkshake, og heldigvis hadde vi både favorittisen og frosne jordbær i fryseren!


Mmmm!
Nå er jeg glad, mett, solbrent og fornøyd!